FIBA arrangerte i perioden 1966-1987 en internasjonal turnering for cupvinnerne i de ulike sonene, i praksis et verdensmesterskap for klubblag. Navnet var Intercontinental Cup (ICC), fra 1973 omdøpt til ICC R. William Jones som hyllest til FIBAs generalsekretær. I vår serie med blinkskudd fra gamle dager presenterer vi idag et bilde av de seks FIBA-dommerne som dømte i en av disse cupene, nærmere bestemt fra 1975 da arrangementet gikk av stabelen i byen Cantù i Italia. De seks dommerne har alle deltatt på øverste nivå i FIBAs turneringer, og på plass som dommer i Cantù var også vår svenske kollega Jan Holmin.
Året var 1975, og FIBA arrangerte for tiende gang sin Intercontinental Cup William Jones i den italienske byen Cantù. Byen ligger i regionen Lombardia som har Milano som hovedstad. Det ble også spilt kamper i byen Varese.
Til denne turneringen hadde FIBA invitert de beste klubblagene fra hele verden, i praksis de som hadde vunnet de øverste Cupene i sine soner. Deltakende lag dette året var Real Madrid, Pallacanestro Cantù, Penn State University, Bangu (Afrika), Amazonas Franca og et lag fra Asia.
Vinneren i 1975 ble hjemmelaget Pallacanestro Cantù, foran det brasilske laget Amazonas Franca. Oversikt over alle turneringene og vinnere finnes på Wikipedia.
Til en slik turnering ble det naturlig nok behov for svært dyktige og rutinerte dommere, og det internasjonale forbundet hentet inn seks dommere som også var nøytrale i forhold til nasjonaliteten til lagene.
Dommerne på bildet har alle nominasjoner fra EM- eller OL-sluttspill på 70- og 80-tallet. I 1975 dømte de sammen i ICC der kampene gikk i byene Cantù og Varese. Det var tre kamper hver dag, og dermed ble det daglige oppdrag for de seks dommerne som jo på den tiden dømte med to dommere i hver kamp.
ICC i Italia 1975: FIBA-dommerne Jan Holmin (SWE), Marek Paszucha (POL), Yvan Mainini (FRA), Simon Oblak (JUG), Artenik Arabadjian (BUL) og David Turner (ENG)
David Turner dømte OL i 1980, 1984 og 1988, og var i mange år også ansvarlig for FIBAs dommerutdanning der mange har hørt stemmens hans på et flertall instruksvideoer fra denne tiden. Senere flyttet han til Bulgaria der han også giftet seg med damen som i dag jobber hos FIBA Europe, men dømming på toppnivå ble det slutt på etter en skandale som følge av brudd på FIBAs retningslinjer.
Artenik Arabadjian dømte som tidligere omtalt en rekke større mesterskap for FIBA, men mest oppmerksomhet fikk nok innsatsen hans i den legendariske, og svært omdiskuterte, OL-finalen i 1972. USA har til dags dato ikke hentet sølvmedaljene de skulle ha hatt etter tapet for USSR. Han dømte også OL i 1976 og 1980, og ble i 2009 valgt inn i FIBAs "Hall of Fame".
Simon Oblak fra Slovenia dømte i OL i 1984. Han er fortsatt aktiv som kommissær i den slovenske ligaen.
Yvan Mainini ble senere den første presidenten i FIBA Europe, og er i dag en av de heteste kandidatene til toppvervet som president for FIBA World. Han har også vært president i det franske forbundet i mange år.
Marek Paszucha dømte OL i 1980, og ble senere president i det polske basketballforbundet, Idretts- og Turistminister og polsk ambassadør i Kuala Lumpur i Malaysia.
Jan Holmin hadde en semifinale i Europacupen og en "pre-olympic" turneringe før innsatsen i ICC, og fikk senere både OL-kvalifisering i 1976 (Edinburgh), semifinale i Europacupen i 1977 (Maccabi-Ignis Varese), semifinale i EM i 1979 (Italia-Sovjet) og ikke minst fem kamper i OL i Moskva i 1980, inkludert semifinalen mellom USSR og Jugoslavia. Senere ble Holmin som vi vet både FIBA-kommissær og National Instructor, og har også vært med i den svenske dommerkomiteen i en årrekke.
Etter at den interkontinentale turneringen la inn årene i 1986, var det stille noen år før FIBA i 1986 prøvde seg med en turnering mellom vinnerne av datidens Euroleague og vinnerne av den sydamerikanske ligaen. Etter dette ene forsøket ble konseptet gjort om til det vi kjenner som McDonalds Championship der de beste lagene fra Europa fikk matche seg mot et lag fra NBA.
Flere norske entusiaster har også fått med seg noen av disse evenementene som ble arrangert ni ganger i perioden 1987 til 1999. Men forløperen til det hele startet altså så tidlig som i 1966.