Idag: Tore Vik

Tore Vik startet sin basketinteresse som spiller tidlig på 60-tallet og var en av deltakerne på det første dommerkurset i 1965. I årene fram til 1974 ble det mye dømming i 1. divisjon samtidig som han spilte for Bærum, og han er også registrert med 35 landskamper. Men han var også med da NBBF ble stiftet i 1968, og har hatt både trenerverv og administrative oppgaver i flere klubber. Heldigvis har Tore tatt vare på avisutklipp og bilder fra denne tiden, og bidrar stadig med detaljer til våre historikksider. Som ihuga Boston Celtics tilhenger har han også et eget Celticsrom hjemme på Østerås, og kanskje Norges "høyeste" kurv på hytta i Ål. Basketentusiasten er utdannet arkitekt fra NTH, og arbeider som prosjektdirektør i utviklingsselskapet Profier AS i Asker.

Basketballdommer Tore VikNår dømte du sist basketball på nasjonalt nivå? Hvilken tidsperiode var du aktiv på nasjonalt nivå?

Svar: Jeg må innlede med å bekjenne at min ”basketball-CV” først og fremst handler om min rolle som spiller, og ikke som dommer. Men i de festlige pionerårene var vi jo ikke flere enn at mange av oss gjerne tok tak i flere sammenhenger: Selv var jeg således oppmann for basketball på Eikeli gymnas og spillende trener for skolelaget, styremedlem og formann i Bærum BBK, deltager på stiftelsemøtet for NBBF i 68, oppmann og spillende trener for NTHI i studietiden i Trondheim.

Og i tillegg ble det altså en god del dømming, takket være B-kortet jeg fikk som 1 av de 12, som bestod den aller første dommereksamen sommeren 1965. Det handlet hovedsaklig om kamper i kretsens 1. div. (damer og herrer) frem til hovedserien startet 1973-74, og dermed fortrinnsvis i Oslo-området. Dommererfaringen var også god å ha da jeg i perioden 85-95 var trener for yngre lag. Selv om B-kortet for lengst var utløpt, ble det god anledning til å dømme i aldersbestemte klasser, og ikke minst steppe inn når oppsatte dommere dessverre av og til uteble.

Kan du nevne et eller flere høydepunkt(er) eller en god historie i din tid som forbundsdommer/dommer på nasjonalt nivå, enten for deg personlig eller for sporten/dommerne?

Svar: Med mine begrensede ambisjoner som dommer, var det høydepunkt nok når du efter kampen fikk høre ”bra dømt”, og aller helst fra spillere fra begge lag. Og det skjedde jo noen ganger, heldigvis.  Men et par klassiske historier fra tidlig dømming rinner meg i hu: 

De første sesongene var Sarpsborglærerne ivrig med i 1. div. Disse var et lite hakk eldre enn flere av oss, og flere hakk større og sterkere. Til gjengjeld var ikke basketteknikken videre finslipt. De satset en del på å gå rett på, inntil dommerne lærte dem om ”charging”. Den smarteste av dem – i avisen omtalt som ”en liten kvikk fyr med gul bukse” - prøvde da utveien med å drible baklengs oppover banen. Dermed kunne det jo ikke være hans ”feil” om han traff en forsvarer som stod i veien.  Vi måtte jo blåse for dette også, og i flere av kampene avsluttet de tapre Sarpsborggutta med færre enn fem spillere.

Finalen i mormonerturneringen våren 66 var også uforglemmelig mht. både dømming og spilling. De to mormonerdommerne hadde tenkt seg en hyggelig finale, som kunne vise at misjonærer med sitt glade budskap også kunne få frem edle kvaliteter hos norske ballspillere. Rivaliseringen mellom de litt eldre OSI-studentene og jyplingene fra Bærum BBK hadde imidlertid en helt annen kurs.

Aftenposten fastslo at ”Bærum tok ledelsen, men lagets uthalingstaktikk gikk OSI på nervene. I  siste omgang falt alt sammen. Det hele utartet voldsomt, og dommerne mistet taket på kampen fullstendig. Bærum fikk to mann utvist, og at en OSI-spiller mistet beherskelsen etter å ha fått hardhendt behandling, kunne en nesten forstå.”

I Bærums jubileumsårbok fra 1973 kan vi lese at ”Noe av det vi husker best er Fredrik Clausens oppgjør (!) med den ene mormoner-dommeren. De lå og sloss midt oppe i tilskuerbenkene.” Så vidt jeg vet har mormonerne ikke arrangert turneringer i Norge efter dette.  Men det kan jo også skyldes at de innså at vi nordmenn nå var kommet så langt at vi kunne arrangere det meste selv.

Savner du dømmingen eller sporten generelt?

Spiller Tore Vik (15) i kamp mot DanmarkSvar: Jeg driver lite med savning, og avfinner meg heller med filosofien ”alt til sin tid”. For meg var det aller meste svært moro mens det stod på.  Det aller morsomste som dommer synes jeg faktisk var den veilederrollen du kunne innta når du dømmer de aller yngste. Da er ikke oppgaven å dømme for alt som er feil, men mye heller å prøve å få de unge og ivrige på rett spor, så de kan få mange glade år med verdens suverent fineste ballsport.

Det var ikke bare mormonerne som dømte de første årene. Jeg minnes med glede pionerer som Rasmus Johannessen, Aase Lauritzsen og Bjørn Nybakken, som gjorde en viktig innsats i urtiden.  Vi må vel vedgå at vi var svært unge og kjekke den gangen, mange av oss som spilte. Vi satte ikke den pris på dem som velvilligst stilte opp og dømte kampene våre, som de vel hadde fortjent. I eftertid er vi blitt noe klokere, og innser at vi hadde fått få kamper uten disse dommerpionerene. Rasmus og de andre var på ingen måte utlært i dommergjerningen, men så var vel i rettferdighetens navn vi spillere også noen nybegynnende pionerer. I alle fall de første årene – i all beskjedenhet.

Når det gjelder spillere er det artig å konstatere at selv de verste motstanderne – som vi takket være Bob Cousy prøvde å hate så godt vi kunne, i alle fall under kampene – viser seg å være svært hyggelige personer når vi nå møtes i godt voksen alder. Tenk det, Hedda!

Mine aller nærmeste medspillere fra Bærum BBK- som var med på de 10 strake Norgesmester-lagene fra 69 til 78 - er det selvsagt umulig å glemme. Det har vi også sørget for ved at vi fortsatt jevnlig omgås i vår eksklusive men svært navlebeskuende gjeng ”Bærum BBK – Bob Dylan Nucleus Group”.  Mer om den ved en annen anledning.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: På basketballsiden har jeg hatt stor glede av å være trener for yngre lag i en 10-årsperiode (84-93), styremedlem og formann i EB-85 og medlem i kretsstyret, med bl.a. tildeling av fondsmidler til basketprosjekter som ansvarsområde. Inntil idrettsskadene tok overhånd (basket er altså ikke en frøkensport), hadde jeg også stor glede av å bli kretsmester i flere år i 3. div. sammen med gamle Bærumspillere – i vår veteranklubb Snarøen BBK, hvor jeg også var formann i flere år.

Hva driver du med for tiden?

Hytteeier Tore Vik - med galvanisert basketkurv 1.050 moh.Svar: Innimellom basketspillingen for NTHI  (nr. 2 i 1. div. 3 år på rad og sølv i NM 70) fikk jeg også med meg arkitektutdannelsen ved NTH, og har hatt en yrkeskarriere i både offentlig og privat virksomhet. Midt på 90-tallet var jeg bygnings- og reguleringssjef i Asker kommune, og siden da har jeg hatt ansvar for mange større eiendomsprosjekter i utviklingsselskapet Profier i Asker. Jeg har vært gift med min kjære Trine siden 2004. Vi bor på Østerås i Bærum – dvs. så nær barndomshjemmene på Eiksmarka som vi kan -, og driver så mye friluftsliv som mulig.  Basketstativet på hytta i Ål 1.050 moh er en ekstra velsignelse – foreløpig høyest i Norge?

Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?

Svar: Toget er som nevnt gått for både spilling og dømming, men turgåing til fots og på ski duger kroppen fortsatt godt til.  Og så kan man aldri trene nok straffeskyting foran årets mest krevende mentale utfordring – Dylan-gruppens ”Free Throw Shoot Out” i januar. Å vinne vandretrofeet i denne konkurransen én gang til står høyt på listen!

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Svar: Dommertøyet er nok for lengst borte, men den svarte plastfløyten med den orange snoren (Bærum spilte som alle vet i orange og svart) er godt plassert i Celtics-rommet mitt på Østerås.

Har du i ettertid bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten, f.eks. et tillitsverv, trener, etc.?

Svar: Som nevnt drev mange av oss med det aller meste mens vi var aktive spillere. For meg ble det en ny motivasjonsrunde da mine egne tre barn var aktive i basketball, og jeg deltok svært aktivt som trener og administrator i klubb og krets.  Nå er nok også det toget gått. Men da gjenstår det vi nå hygger oss med – nemlig å dokumentere historien. Der er det moro å kunne bidra med mine nokså fyldige arkiver.

Har du barn som på noe tidspunkt har begynt med basketball, enten som dommer eller spiller/trener?

Svar: Jeg er så heldig å ha tre barn med Ragnhild Rognerud (Norgesmester for Bærum BBK 4 ganger, 18 landskamper, top rebounder i Nordisk 73) så det var ganske naturlig for alle 3 å begynne med basketball:

  • Torbjørn (f. 75) vant KM både med Sandvika og BVIF, og junior-NM med Bærum Basket i 94.  Toppscorer i finalen i Casio-cup i Gøteborg ser også pent ut på spiller-CVen. Han har vært forbundsdommer og har dømt flere sesonger i BLNO. Spiller nå for Sandvika i 2. div.
  • Helge (f. 78) vant Hansa-cup 2 ggr og flere KM med EB-85, og både KM og junior-NM med Bjørnegård. Han fikk også med seg kretslags- og guttelandskamper. Er nå ass.coach og spiller for Sandvika i 2. div.
  • Kristin (f. 86) vant KM og seriemesterskap med Asker, og nådde kretslaget før kneproblemer bidro til at valget måtte falle på andre sportsøvelser..

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: Interessen for å se kamper her hjemme er ikke lenger så stor, siden det er en stund siden jeg selv hadde hatt noe med spillerne å gjøre – og særlig siden et stadig mindre antall av dem synes å ha lokal tilhørighet. Her jobbes det imidlertid godt både i Bærum og Asker for å snu denne trenden, skjønner jeg.

Den siste kampen så jeg derfor for 1 eller 2 sesonger siden – og det var festlig nok en damelandskamp i Rykkinnhallen: Norge mot Bosnia, så vidt jeg minnes. Svært morsomt og svært imponerende av de norske jentene. Det er bare å bøye seg – de er mye bedre teknisk og i spilleforståelse enn jeg hadde trodd. Her er det virkelig skjedd gledelig mye siden vi startet med vår ballkasting for noen tiår siden. Bare synd at disse 10 jentene antagelig er toppen av et altfor lite isfjell lenger ned i norsk damebasket i dag.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Det kan nok gjerne skje – særlig siden Bærum Basket har vært fremsynte nok til å utfordre og friste oss fra det de kaller ”Generation OLD” til å møte opp – både for å se dagens lovende utgaver og for å mimre litt sammen med de noe eldre utgavene av norske spillere fra samme generasjon.

 

Fakta:


Tore Vik

Alder:  62
Antall sesonger:  9
Bosted:  Østerås
Ev. arbeidsgiver/firma:  Profier AS
Hjemmeside:

 http://www.profier.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Logg inn/ut

Husk at du må være pålogget for å ha full tilgang til alle sider og tjenester. Velkommen igjen.

Dagens Pål

" Asker og Frøya fulgte hverandre som skygger i en underholdende kamp der dommeren fant det for godt å fjerne en av hovedrolleinnehaverne. "

Pål Berg

Følg oss på Facebook

Portretter

I en serie artikler med hovedtema "Hvor er de nå" presenterer vi de mange basketballdommerne som gjorde en innsats med fløyten i perioden fra 1965 og fram til i dag.

De fleste personene er også omtalt i vårt historiske tilbakeblikk. Rekkefølgen er noe tilfeldig, men følger litt tiden de var aktive som dommere på øverste nivå i Norge.

De vi ikke har fått kontakt med, eller som ikke ønsket å bli intervjuet, er likevel nevnt i oversikten over X-DOMMERE.

På vegne av alle takker vi også dem for deres innsats som basketballdommere. Vel blåst!