Hvor er de nå?

Frode Kristensen dømte en rekke sesonger på begynnelsen av 70-tallet etter å ha gått på NBBFs første forbundsdommerkurs, men på grunn av militærtjeneste i nord og etterfølgende studier ble tiden som forbundsdommer ikke så lang. Han arbeidet også med bladet Basket en periode samtidig som han dømte kamper i nasjonale serier, og var også formann i dommerkomiteen i 1976. Etter at fløyten ble lagt bort til fordel for studier og jobb, har Frode arbeidet med markedsføring innenfor daglivarebransjen. Han er nå leder hos KSL Matmerk i Oslo, men har fortsatt interesse for basketballsporten.

Basketballdommer Frode Kristensen. Foto: Eivor Eriksen/KSL Matmerk .Når dømte du sist basketball på nasjonalt nivå? Hvilken tidsperiode var du aktiv på nasjonalt nivå?

Svar: Jeg vil anta at min siste nasjonale kamp var på siste halvdel av 70-tallet.

Jeg husker også at jeg startet opp igjen meldingsbladet Basket i forbindelser med at NIF og særforbundene flyttet fra Youngstorget til Hauger i Bærum, og dette krevet masse tid med Letra-set etc. 

Høsten 1976 begynte jeg med studier og la da opp dommerkarrieren. Første halvdel av 70-tallet var nok min periode, og jeg dømte alt fra Julecupen til landskamper i hele basket-Norge, som på den tiden bestod av Oslo/Asker/Bærum, Bergen og Trondheim.

Kan du nevne et eller flere høydepunkt(er) eller en god historie i din tid som forbundsdommer/dommer på nasjonalt nivå, enten for deg personlig eller for sporten/dommerne?

Svar:  Jeg var i militæret hele 1975 og dømte da ikke mye, bortsett fra at jeg fra Setermoen startet Bataljons-mesterskap i Basket, og så vidt kom i gang med et Brigade Nord-mesterskap som ikke ble sluttført pga min dimittering. Blant annet husker jeg at min meget gode og nære venn Tor Christian (Bakken) skrev en rekke henvendelser til Forsvarets regionale ledelse der det klart fremgikk at norsk basket, for ikke å si idretten generelt, ville få vesentlig dårligere kår dersom ikke jeg fikk jevnlige hjemreiser på Forsvarets regning for å delta i det han kalte sportslige aktiviteter. Jeg var ofte hjemme....!

Savner du dømmingen eller sporten generelt?

Svar: Jeg savner nok sporten som sådan. Samtidig har jeg god kontakt med flere av datidens stjerner på Sandvika og Bærum, samt enkelte dommere som Bård Saunes og Geir Matthiasen.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: Jeg har jobbet i ulike selskaper innenfor norsk dagligvarebransje med salg og markedsføring av mat. Etter hvert har jeg gått over i konsulentdelen av næringsmiddel-/dagligvare-/horecabransjen hvor jeg nå jobber.

Hva driver du med for tiden?

Svar: Jeg er ansatt som Leder Markedstjenester i KSL Matmerk i Oslo med ansvar for kurs, foredrag og kompetanseprogrammer.

Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?

Svar: Mitt talent som spiller hadde nok begrenset verdi for basketballsporten, og ”levetiden” som dommer var uansett begrenset. Så utover etpar meget korte oppvisnings-seanser har jeg ikke vurdert noe comeback. Men kanskje kunne datidens Celebrantes (Sandvikas selvutnevnte C-lag) stables helt eller delvis på beina igjen?

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Svar: Ikke umulig at noe kan finnes igjen, men da ligger det svært langt inne på loftet.

Har du i ettertid bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten, f.eks. et tillitsverv, trener, etc.?

Svar: Ikke noe utover rent sosiale aktiviteter.

Har du barn som på noe tidspunkt har begynt med basketball, enten som dommer eller spiller/trener?

Svar: Min datter Therese spilte i sin tid et år på EB-85, men valgte i likhet med sin bror Jørgen å satse på fotball.

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: Om lag ett år siden. Husker ikke kampen, men det var i Rykkinnhallen.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Presset er der, så det er meget mulig.