Idag: Inge Braathen

Inge Braathen gikk forbundsdommerkurs i 1992 og ble veldig fort en av NBBFs beste dommere. Så god at både FIBA og Euroleague så et potensiale. Da han ga seg våren 2004 var det som den mest meritterte norske dommeren gjennom tidene med et stort antall kamper i Euroleague, EM-kvalifisering og europacuper. Større fokus på jobbkarrieren var årsaken, og det har etterhvert også blitt tre barn og giftemål. Men en tidligere Norgesmester og landslagsspiller som kone har det likevel ikke blitt basketball på barna, men det kan jo fortsatt bli en arvtaker på dommersiden. Til daglig jobber Inge Braathen som letesjef i Statoil med ansvar for oljeleting i Karibiske hav og Sør-Amerika.

Basketballdommer Inge BraathenNår dømte du sist på nasjonalt nivå i Norge?

Svar: Jeg var aktiv på nasjonalt nivå fra 1989. Det er i hvert fall det jeg klarer å finne frem til etter å ha lett i gamle papirhauger, og funnet tidligere dommerkort. Jeg stoppet etter 2003/2004 sesongen. Det ble en del dømming i de forskjellige byene i Norge som hadde basketballag på nasjonalt nivå.

Ellers hadde jeg gleden av å bestå FIBA-dommer kurset i London i 1999, og det gav meg anledning til å reise rundt i Europa og dømme internasjonale kamper. Har vært innom relativt mange av de europeiske landene før jeg hengte bort fløyten.

Kan du nevne et eller flere høydepunkt(er) i din tid som forbundsdommer/dommer på nasjonalt nivå?

Svar: Husker fortsatt godt debutkampen i Europacupen. Jeg var nominert til kamp i Sverige mellom et svensk og polsk lag. Kampen var jevn og svenskene klarte å hale det i land på slutten. På tampen av kampen hadde min kollega en avgjørende avblåsning for kampens utfall, og på vei mot sekretariatet fikk han med seg en godmelding fra det tilreisende laget om penger og betaling. Før jeg rakk å blunke hadde Kurt Gjettermann honorert kommentaren med en "T". Jeg lærte at ting gikk fort, og det var greit å holde seg våken helt til vi var ferdig.

November 2001 var jeg i Tallinn og dømte EM kvalifisering mellom Estland og Frankrike. Frankrike var sølvvinner fra OL i Sidney i 2000, og jeg hadde gleden av for første av flere ganger å dømme sammen med Carl Jungebrandt. Kampen gikk en relativt liten og trang hall. I hvert fall føltes det slik. De hadde klart å stable over 7000 tilskuere inn i hallen. Atmosfæren var god og stemningen høy. Estland klarte seg veldig bra mot Frankrike, og spillet fløyt frem og tilbake gjennom hele kampen som var jevn og god. Estland tilrev seg et par poengs ledelse mot slutten og det føltes som taket skulle ramle ned i hodet på oss i sluttminuttene da Estland til slutt halte i land en fire poengs seier. Begge lag takket for kampen, ingen sure miner fra noe hold, og undertegnede hadde en god følelse på veien hjem.

Jeg har veldig gode minner fra åpningskampen i BLNO 7. oktober i 2000 som ble avviklet i Oslo Spektrum mellom Oslo Kings og Ulriken Eagles. Det var veldig hyggelig å få lov å være med å lage baskethistorie. Hallen var vel så godt som full og med sending på TV2 ble det en stor begivenhet.

Av reiser, husker jeg tilbake med glede på en dobbeltnominasjon til Frankrike ved juletider i 2000. Turen startet i Lyon, videre til Chalon sur Saone og til slutt endte jeg opp i Dijon. Kampene gikk i de to sistnevnte byene. En liten avstikker fra Norge i en periode hvor det var mørkt, surt og kaldt hjemme på berget, til behagelig temperatur og reise gjennom flotte omgivelser i Bourgogne. Regionen er rik på kultur, historikk og matopplevelser. Det skal også nevnes at kampene var bra, god stemningen i hallen og godt nivå på lagene.

Savner du dømmingen eller sporten generelt? Noen dommere, coacher eller spillere du husker spesielt godt?

Svar: Jeg må si som en del andre har svart, at det jeg husker aller best er det gode miljøet og det sterke samholdet i dommergruppen. Skal også innrømme at jeg kjente litt på abstinensfølelsen de første sesongene etter at jeg gav meg som dommer. Underlig nok vil kanskje noen si. Etter hvert som man blir gråere i håret og får mer rynker, svinner følelsen hen.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: Jeg er gift med Britt, og vi har tre barn på henholdsvis 5, 9 og 12.

Jeg jobber som letesjef i Statoil, med ansvar for nye forretningsmuligheter innenfor leting i Sør-Amerika og det Karibiske hav. For noen år siden flyttet vi til Calgary i Canada i forbindelse med stillingen jeg innehadde på det tidspunkt. Vi hadde et veldig fint opphold de ca to årene vi bodde ved foten av Rockies.

Ellers kan jeg nevne at jeg i høst befant meg på startstreken i Oslo Halvmaraton. Det var på langt nær noe jeg hadde planlagt, men en hyggelig utfordring fra gode kolleger på jobben bidro til at konkurranseinstinktet ble tent. Tiden ble heller ikke så aller verst, så jeg kan vel fortsatt gå med hevet hode etter seansen.

Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?

Svar: Etter at jeg hang bort fløyten, har lysten på å begynne igjen fulgt en konstant nedadgående trend så sannsynligheten for det er svært lav.

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Svar: Dommerutstyret ble pakket ned da jeg la opp, og jeg tror faktisk det befinner seg et eller annet sted i kjelleren. Tar jeg ikke mye feil, har det overlevd flere flytteprosesser.

Har du på noe tidspunkt bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten?

Svar: Har sporadisk vært innom som observatør i tiden etter at jeg sluttet. Barna er engasjert i håndball og det blir til at jeg bruker tiden min på diverse arrangementer forbundet med deres aktiviteter.

Har du barn som har begynt med basketball, enten som dommer eller spiller/trener?

Svar: Både Britt og jeg har våre røtter i basketballen, men vi har ikke lyktes med å få barna interessert i basket. Jentene har funnet glede og utfordringer i håndballen. Minstemann er ikke så veldig involvert enda, så der har vi fortsatt et håp

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: Det er ikke alt for lenge siden. Jeg var observatør på et par kamper i Bergen forrige sesong. Men jeg skal innrømme at jeg ikke har vært av de flittigste til å besøke arenaene etter at jeg stoppet med dømmingen.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Nylig var jeg en tur i USA og fikk med meg en NBA-kamp med Houston Rockets. Og i mai reiser jeg til Barcelona sammen med noen tidligere kollegaer for å se på Euroleague Final Four. Basketball er fortsatt moro!

 

Fakta:


Inge Braathen

Alder: 42
Antall sesonger: 15
Bosted: Fjellhamar
Ev. arbeidsgiver/firma:

Statoil

Hjemmeside:

http://www.statoil.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Logg inn/ut

Husk at du må være pålogget for å ha full tilgang til alle sider og tjenester. Velkommen igjen.

Dagens Pål

" Har egentlig ingen issues med Fredrik (Holmboe), men jeg merker nok at han tidvis har et kroppsspråk/tegnspråk som gjør at det ser ut som han er et øyeblikk i tvil om hva han egentlig har blåst før han får orden på armer og peking og administrering.  Det blir som regel riktig likevel… "

Pål Berg

Følg oss på Facebook

Portretter

I en serie artikler med hovedtema "Hvor er de nå" presenterer vi de mange basketballdommerne som gjorde en innsats med fløyten i perioden fra 1965 og fram til i dag.

De fleste personene er også omtalt i vårt historiske tilbakeblikk. Rekkefølgen er noe tilfeldig, men følger litt tiden de var aktive som dommere på øverste nivå i Norge.

De vi ikke har fått kontakt med, eller som ikke ønsket å bli intervjuet, er likevel nevnt i oversikten over X-DOMMERE.

På vegne av alle takker vi også dem for deres innsats som basketballdommere. Vel blåst!