Hvor er de nå?

Frank Sanden har sin basketbakgrunn fra Osloklubben Ammerud, og tok NBBFs forbundsdommerkurs i 1992. Senere var han i flere år å finne blant NBBFs toppdommere, og fikk også mulighet til å delta på et FIBA-kurs i Israel i 2001l. Men familie og jobb førte ham etterhvert til Stavanger der han fortsatt bor, og dømmingen ble lagt på hylla i 2003 etter et opphold i Skottland. Sanden var også mangeårig president i dommerunionen NBU, og var sentral i arbeidet med dommernes betingelser da BLNO startet i 2000. Selv om han som mange x-dommere ikke har kvittet seg med dommerutstyret sitt, ser han ikke for seg noe comeback selv om interessen for basketball fortsatt er tilstede. Til daglig jobber Frank Sanden for E.ON Ruhrgas Norge AS i Stavanger.

Basketballdommer Frank SandenNår dømte du sist på nasjonalt nivå i Norge?

Svar: Dømte på nasjonalt nivå i Norge fra 1993- 2003. Den siste kamp i BLNO dømte jeg høsten 2003 før jeg og familien flytta til Skottland ifbm jobb. Dømte litt lokalt i Stavanger etter å ha kommet hjem igjen i 2005. Vurderte et comeback i 2008 og var i den sesongen dommerobservatør.

Kan du nevne noen høydepunkter?

Svar: Min dommerkarriere nådde ’toppen’ i 2001 da jeg fikk muligheten til å delta på FIBA-clinic i Israel. Et definitivt faglig høydepunkt i min dommerkarriere som jeg også skrev et reisebrev fra.

Da jeg reiste til USA i 2002 sammen med min bror ble det en 3-timers "pre-game lunsj" med NBA-dommerne Joe DeRosa, Hue Hollins og Scott Wall i Philadelphia, et høydepunkt som jeg ikke glemmer så lett. Dette ble også foreviget i et reisebrev, men jeg tror ikke disse er tilgjengelig på nettet lenger. Av de tre dommerne er det i dag kun Scott Wall som er aktiv i NBA. Morten og Frank Sanden med NBA-dommerne Scott Wall, Hue Hollins og Joe DeRosa

Jeg hadde også gleden av å være medfølgende dommer på flere Nordiske mesterskap for junior menn, og husker spesielt disse to hendelsene:

• En 18-timers togtur fra Oslo til Sundsvall (tror det var 1991) glemmes ikke så lett, men heldigvis hadde hotellet i Sundsvall badstu og den medfølgende finske dommer (Juha-Pekka Orava) sørget for at denne holdt ”match”-temperatur hele turneringen.
• Under en reise til Hveragerði (45 km syd for Reykjavik) i 1998 (?) fikk jeg oppleve hvor ’liten’ byen var og hvor mange av dem som faktisk var tilskuere i finalen jeg dømte (Island-Finland). Etter en omstridt avgjørelse i sluttsekundene gikk seieren til Finland og jeg fikk min første ordentlige opplevelse av det jeg hadde hørt mer erfarne dommere referere til som ”lynsjestemning”.

Savner du dømmingen eller sporten generelt? Noen dommere, coacher eller spillere du husker spesielt godt?

Svar: Det er et utrolig godt samhold og en sterk lojalitet dommere i mellom. Det er en uriaspost å være dommer og jeg tror det er relativt få andre grupper/grupperinger i samfunnet forunt å ha et slikt samhold.

Sanden (v.) og Hammervoll med coach Veledar i HarstadhallenJeg hadde gleden av å dømme mange kamper sammen med John Magne Hammervoll (2-dommer system). Vi hadde noenlunde samme utviklingsløp som endte opp med at John heldigvis ble FIBA-dommer etter klinikken vi deltok på i Israel i 2001. Vi fikk som følge av det en del ’tunge’ og viktige kamper (Haukelandshallen og Harstadhallen kan nevnes), samt flere BLNO finaler som jeg husker veldig godt. Kampene i Haukelandshallen føltes på denne tiden alltid ’viktige’ selv om Ulriken vant med 30 poeng. Ulriken’s fargerike trener på den tiden, David Swan, hadde definitivt en skjerpende effekt på oss dommere, i tillegg til flere andre egenskaper og et svært velutviklet vokabular.

Som President i NBU i årene rundt oppstart av BLNO, hadde jeg også gleden av å jobbe med tilrettelegging og forhandling av ny kompensasjonsmodell for dommerne i BLNO/nasjonalt nivå. Ettersom jeg forstår er prinsippene fortsatt i bruk i dag. Det var svært givende å jobbe sammen med Åge Damsgaard (leder BLNO på den tiden), resten av NBU-styret og vår sponsor på den tiden (Ulvang – Jon Inge Gullikstad). Selv om vi møtte mange utfordringer i prosessen var det vilje til å finne kreative løsninger.

I dommermiljøet husker jeg de fleste….vi var jo ikke så mange….vanskelig å trekke frem flere enn de jeg har allerede nevnt.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: Vel, siden jeg sluttet å dømme har det meste dreid seg om familie og jobb. Har 3 herlige barn, ei jente på 7 år og 2 små gutter på 2,5 og 0,25 år.  Når familien ikke får min oppmerksomhet så jobber jeg med lisensoppfølging i ’oljå’ som det heter her på Vestlandet.

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Nordisk Mesterskap 1998: Oscars Lefwerth, Frank Sanden, Peter Andersen, Pekka Saros og David CollingsSvar: Har ikke kasta en ting…jeg samler på alt!

Har du i ettertid bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten, f.eks. et tillitsverv, trener, etc.?

Svar: Håper ett eller flere av barna mine vil begynne med den fantastiske idretten basketball er. Stavanger sliter riktignok (fortsatt) med rekruttering, bredde og organisering så jeg vil nok gjøre en aktiv innsats på mange fronter hvis ungene etter hvert fatter interesse for basketball.

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: Uff da….det begynner å bli en stund siden….det må ha vært som observatør i 2008.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Går gjerne på en kamp hvis det passer inn i en reise eller på ferie. Det er dessverre ikke mange kamper å se i Stavanger.