Hvor er de nå?

Jan Hendrik Parmann har vært med i basketballsporten i en årrekke, og gikk forbundsdommerkurs i Oslo i 1997. Etter 5-6 sersonger som dommer på nasjonalt nivå var det tid for å fokusere på familiebedriften og samtidig engaserte han seg også i det administrative arbeidet i Hordaland. Det gikk fra leder i kretsen i 5 år til leder i den nye region vest der han inntil nylig satt som leder siden starten i 2009, tilsammen 6 år ved roret. Det gamle dommertøyet er ikke kastet, og fløyten brukes flittig på juniors baskettreninger der han også er med som trener. Til daglig jobber Parmann med salgs- og markedsaktiviteter i bedriften Parma Plast AS som han sammen med sine to brødre driver videre etter faren. Men noe come back som dommer ser han ikke for seg. Nå er det oppgaver som NBBFs visepresident som har mest fokus.

Basketballdommer Jan Hendrik ParmannHvilken tidsperiode var du aktiv på nasjonalt nivå i Norge?

Svar: Jeg var forbundsdommer i perioden 1997 – 2003 (tror jeg).

Kan du nevne noen høydepunkter?

Svar: Det var mange hyggelige øyeblikk, men det jeg satt mest pris på var miljøet med den varierte og alltid fine sammenblandingen av mennesker i dommergruppen.

En litt artig sak i en kamp var da jeg dømte Bodø mens de hadde lag i 1M. De høylydte glosene satt ganske så løst hos spesielt en av spillerne hver gang han blemmet. Da jeg til slutt ba ham om å beherske språket, fikk jeg følgende motargument: ”Jammen, æ e’ jo nordlænding jo!” Jeg må innrømme at jeg ikke hadde hjerte til å dele ut noen T for ukristelige gloser den dagen.

Savner du dømmingen eller sporten generelt? Noen dommere du husker spesielt godt?

Svar: Ja, jeg savner dømmingen og den delen av miljøet! Dog måtte jeg ta et valg med hensyn til familien og det faktum at jeg er med og driver en familiebedrift med mine brødre. Da ble det dessverre ikke mye tid igjen.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: Privat, er jeg er familiefar med kone og to gutter på 5 og 8 år. Du finner meg ofte fremst i køen på smale vestlandsveier, sommer som vinter, da jeg har fått en aldri så liten forkjærlighet for bobil-livet.

Jobben tar også litt plass. Vi er tre brødre som eier og driver videre Parma Plast, som min far etablerte i 1977. Mitt ansvar her er salgs- og markedsbiten.

Mht. basketballen, var det ikke aktuelt for meg å bryte med et miljø som har betydd så mye for meg de siste 28 årene. Jeg fortsatte derfor med styreverv i daværende Hordaland Basketballkrets da jeg la fløyten på hyllen. I 2004 ble jeg leder i Hordaland Basketballkrets, frem til vi slo sammen vestlandskretsene til NBBF Region Vest i 2009. Der sitter jeg nå som regionsleder.

Ellers har jeg startet et basketlag for eldste guttungen min på 8 år, der jeg fungerer som en blanding av klatrestativ og tyrannisk head coach. De har vokst seg til 15 spillere i løpet av vinteren, så neste år blir det vel to lag av det.

Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?

Svar: Tanken har ofte slått meg, og man skal aldri si aldri… Dog må jeg innrømme en litt uheldig utvikling av min kropps gastronomiske allmenntilstand som ikke helt er forenlig med de fysiske kravene. Så på nasjonalt nivå blir det vel neppe.

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Svar: Det ligger der, et sted. Min gode gamle mini-fox er forresten et genialt instrument når jeg skal påkalle oppmerksomheten på laget til eldstepoden som jeg som nevnt trener.

Har du i ettertid bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten, f.eks. et tillitsverv, trener, etc.?

Svar: Som nevnt har basketmiljøet, og vil også i fremtiden ha,en viktig plass i min tilværelse.
Jeg var med å etablere NBBF Region Vest i fjor, der jeg nå er regionsleder (*). Etter mer enn 6 sammenhengende år som leder her i vest, og atskillig flere i styresammenheng, teller jeg litt på knappene nå. Jeg tror det kan være en positiv stimulans for organisasjonen og omrokkere litt på persongalleriet i ny og ne, for å kunne stimulere til nytenkning og videre utvikling. Men da havner jeg helt sikkert et annet sted på organisasjonskartet til basketnorge, kjenner jeg meg selv rett.

Har du barn som på noe tidspunkt har begynt med basketball, enten som dommer eller som spiller/trener?

Svar: Som sagt er jeg ditkatorisk headcoach for eldstemann (8) sitt basketlag. Så 2. generasjon Parmann er herved rekruttert!

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: Det siste var for en drøy uke siden, da poden spilte kamp. Nå skal ikke resultatet i barneidrett stå i fokus, men jeg kan si så mye at så vel foreldre som spillere var meget fornøyde.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Satser på å få med meg litt i sluttspillet.

(*) Etter at intervjuet ble gjort på våren 2010, har Jan Hendrik Parmann gått fra å være leder i Region Vest til å tiltre som visepresident i NBBF, så dette er helt sikker ikke det siste vi ser til ham.