Hvor er de nå?

Per Burud skulle være et kjent navn for de fleste, men at han også har vært basketballdommer er kanskje mer ukjent for mange. Tidlig på 70-tallet var nemlig også han en av dommerne i Hovedserien, det ble dømming både i Bergen og Trondheim i tillegg til Osloområdet, men etterhvert mest damekamper ettersom han selv spilte i herreserien. Senere har det blitt mer fokus på tillitsverv på alle plan fra klubbbnivå til president i NBBF, og fra 1992 ble basket også heltidsjobb da han sluttet som lærer og tok over etter Øivind Edvardsen som generalsekretær i NBBF. Basketentusiasten pendler daglig med tog fra sitt bosted i Drammen til kontoret på Ullevål stadion, og er fortsatt ivrig tilskuer på basketballkamper i helgene.

Basketballdommer Per BurudNår dømte du sist basketball på nasjonalt nivå? Hvilken tidsperiode var du aktiv på nasjonalt nivå?

Svar: Min dommerkarriere på nasjonalt nivå var kun et par-tre sesonger tidlig på 70-tallet. Jeg dømte flest kamper i Oslo-området, men også i Bergen og Trondheim de sesongene Drammen BBK spilte i Hovedserien. Også på den tiden var NBBF opptatt av å holde kostnadene nede. Ofte var det to lag på reiste samtidig slik at bortelaget stilte med en dommer hver av dagene i tillegg til en lokal. I dag er det heldigvis utelukket.

Jeg må nok innrømme at jeg tidlig innså at noen stor dommerkarriere ikke lå for meg. Det ble etter hvert flere kamper i dameserien enn i herreserien, det hadde sikkert litt med tempoet å gjøre og at jeg selv spilte i herreserien.

Kan du nevne et eller flere høydepunkt(er) eller en god historie i din tid som forbundsdommer/dommer på nasjonalt nivå, enten for deg personlig eller for sporten/dommerne?

Svar:  Det er nok slik at kamper hvor dømmingen var ok lett går i glemmeboken. Det hendte jo at man fikk ros! Så ”høydepunktet” får være en historie fra motsatt ende av skalaen. Det var i Trondheim i toppkamp mellom NTHI og Sandvika. Jeg var lett nervøs, begge lagene hadde til sammen flust av landslagspillere og den gang som nå kunne jo spillerne reglene bedre enn de fleste dommere!

Begge lagene hadde hver sin fargerike coach, Sandvika amerikaneren E. Russell  og NTHI egypteren Shelbaya. Under oppvarmingen kom Russell bort til meg og spurte om jeg skulle dømme. Mine engelskkunnskaper sviktet meg der og da slik at mitt svar ble: ”Yes, I am the man with the flute!”

Onde tunger vil ha det til at dømmingen sto i stil med engelskkunnskapene, noen dans etter glitrende fløytespill ble det i all fall ikke. Min meddommer i kampen var for øvrig Fredrik Manum.

Savner du dømmingen eller sporten generelt? Noen kollegaer du husker godt?

Svar: Jeg ble aldri en del av toppdommergruppen, det var nok andre deler av sporten som mer appellerte til meg. Som tillitsvalgt i mange år på de fleste plan, inkludert presidentvervet, og de senere årene som generalsekretær, kan jeg vel si at jeg har hatt og har et nært forhold til sporten. Det har også skaffet meg mange gode venner uten at jeg her ønsker å ramse opp alle disse.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: Basketball! For å begrense meg til dømmingen så fortsatte jeg med den til et stykke ut på 2000-tallet på kretsnivå. Spesielt vil jeg fremheve dømming i Minicupen som morsomt. Ungenes entusiasme kunne man leve på lenge. I dømming på det nivå fikk jeg også bruk for mine pedagogiske evner (har vært lærer i 18 år), noe som var svært utbytterikt.

Som en kuriositet kan jeg jo nevne at den yngste spilleren jeg viste av banen, da som minispiller og i opplagt i strid med reglementet, var senere landslagspiller Martin Sjøtun. Han ble utvist fordi han var så god i forhold til de andre at han ble en smule arrogant! (Martin, hvis du leser dette, regner jeg med at du har tilgitt meg!).

Det gikk imidlertid bra for Kongsberggutta, de vant Minicupen det året. Jeg husker godt jeg ble møtt av en strålende blid Martin i Nadderudhallen  hvor han ropte ut: ”Per , Per, vi vant hele dritten!”.

Hva driver du med for tiden?

Svar: Svaret her må da også nødvendigvis bli basketball. I privatlivet er jeg fremdeles gift med den samme kona som helt klart i store perioder har følt seg også gift med basketballsporten.

Bladet Basket 1992: Per Burud tar over som generalsekretær, og Tor Chr. Bakken tar over som presidente etter nettopp Per Burud.Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?

Svar: Etter at jeg ga meg for 6 – 7 år siden har det ikke vært tema å begynne å dømme igjen. Men respekten for dømmingen har lært meg så mye at ingen vil noensinne høre meg sitte på en tribune og åpenlyst kritisere dommeravgjørelser.

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Svar: Dommerbukse har jeg aldri hatt og dommertrøya er for lengst avhendet. Men fløyter har jeg ennå, de blir nå brukt til å påkalle fuglebikkjers oppmerksomhet! Og som tidligere nevnt, noen fløytespiller ble jeg aldri.

Har du barn som på noe tidspunkt har begynt med basketball, enten som dommer eller spiller/trener?

Svar: Våre barn, Mari og Martin, har begge spilt basketball. Mari har sølv både i eliteserie og NM for Ullern.

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: Jeg ser stadig vekk kamper. Den siste før jul var kampen i Vulkanhallen mellom Centrum og BK i 1M.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Søndag (24/1) står toppoppgjøret i BLNO mellom Asker og Tromsø for tur. Jeg drømmer også om å få med meg noen kamper i VM i Tyrkia i september.