Hvor er de nå?

Robert Persson var en markant del av dommermiljøet i 30 år. Fra et lynkurs i 1973 og fram til FIBA-dommerstatus og dømming av OL-kvalifisering som et internasjonalt høydepunkt, i tillegg til over 1500 kamper på alle nivåer her hjemme. Etter at Stein Evju ga seg i dommerkomiten, ble Persson ansvarlig instruktør på en rekke forbundsdommerkurs på 80- og 90-tallet. Som medlem og leder i NBBFs dommerkomite i rundt 20 år, må han sies å ha vært en stor bidragsyter i arbeidet med å utvikle dommere på nasjonalt nivå. Han er innehaver av de fleste hederspriser aktuelle for dommere; Gullfløyten for 25 år, Æresmedlem i NBU og Honorær FIBA-dommer på livstid. Etter at han ga seg som dommer var han med noen år som dommerobservatør i BLNO og FIBA National Instructor, men har de senere årene fokusert mest på å nyte fritiden med jevnlige hytteturer, skiturer til alpene og ikke minst sin faste sydenreise i november. Til daglig jobber Persson som undervisningsinspektør på Brannfjell skole i Oslo.

Basketballdommer Robert PerssonNår dømte du sist basketball på nasjonalt nivå? Hvilken tidsperiode var du aktiv på nasjonalt nivå?

Svar: Kan det ha vært i 2000? Det var i alle fall den siste sesongen før BLNO ble etablert. Det kunne vært morsomt å ha opplevd ligaen, men jeg hadde bestemt meg for å slutte mens leken enda var sånn noenlunde god. Det ville vært trist å ha fortsatt til alle stod bak en og ristet på hodet over en som ikke hadde forstått at nok var nok.

Jeg kom med i spillet gjennom basketgruppa på Sagene lærerskole i 1969. I 1972/73 startet den harde kjernen derfra egen klubb på Ammerud/Apalløkka der Ragnar Hågensen var lærer. Sammen med Ragnar var vi de to som protesterte minst mot å fylle klubbens obligatoriske kvote på to dommere for å delta i seriespille. Et to timers lynkurs med Tor Christian Bakken på idrettshøyskolen vinteren 73, samt innkjøp av dommerfløyte, var nok til å debutere kort tid etter på Nordstrand gymnas. En tøff juniorkamp i skolens gamle gymsal hvor dommeren stort sett stod oppå de gamle benkene langs ribbeveggene, ble gjennomført i cordfløyelsbukse og treningsoverdel.

Etter dette ble vi ansett som fullbefarne og fikk vår debut i damenes 1.divisjon, husker at Sandvika var det ene laget. Teorieksamen til kretsdommergraden ble avlagt etter kort tid uten forutgående kurs, og siden ballet det hele på seg med forbundsdommerkurs, medlem og leder av DK over en tidsepoke på ca 20 år, FIBA-dommer, dommerinstuktør nasjonalt med en lang rekke nasjonale kurs på alle nivåer samt norsk internasjonal instruktør, styremedlem og leder i Dommerunionen NBU, dommerobservatør i BLNO og som DK-leder også styremedlem i NBBF i en del år. Under veis var jeg med på å starte basketgruppa i håndballens Mekka – Oppsal IF. Satt der i hovedstyret i noen år som representant for gruppa.

Da Stein Evju anså meg som moden nok fikk jeg stafettpinnen fra ham og holdt en rekke forbundsdommerkurs. Stein var i alle henseende gudfaren i dette gamet. Hans betydning for dommerutviklingen i de to første tiårene kan neppe overvurderes. Hans berømte skriv, DK II fra 1972, var et grunndokument i det tidlige tolkningsarbeidet. På den tid hadde FIBA enda til gode å skrive ned en eneste tolkning. Alt kom som muntlige overleveringer på de årlige FIBA-klinikkene. Der satt representanter fra alle land og noterte sin versjon av det hele etter til dels dårlige simultanoversettelser utført av damene fra sekretariatet i München. FIBA hadde den gang ikke mindre enn fire offisielle språk. De nye tider fikk sitt gjennombrudd med instruksjonsfilmen fra EM i Aten i 1987. Den er fortsatt severdig, ikke minst pga slutten der de siste minuttene i finalen vises med et fabelaktig lydspor og bildevalg.

Kan du nevne et eller flere høydepunkt(er) eller en god historie i din tid som forbundsdommer/dommer på nasjonalt nivå, enten for deg personlig eller for sporten/dommerne?

Svar:  Det ble 27 sesonger og pluss/minus 1500 kamper hvorav trolig 1000 på eliteserienivå, 70-80 internasjonale kamper av forskjellig kategori og et 20 talls finaler herrer og damer. Summen av dette er det virkelige høydepunktet.

Robert Persson autoriseres på FIBA-clinic i 1984. Foto: Tor Chr. Bakken.

OL-kvalet for Europa i Amsterdam i -88 er vel det største jeg var med på. Dømte bl.a. Sovjet (mot Sveits) med hele det legendariske laget som vant OL senere på året. Mange av dem ble etter hvert megastjerner i NBA.

Trolig er jeg den eneste som har dømt Elite-herrer i Bergen og Oslo samme dag! Dette skjedde en søndag på 80-tallet. Jeg satt på Fornebu og ventet på et formiddagsfly til Bergen for en tidlig ettermiddagskamp med Ulriken. Rett før avgang blir jeg ropt opp over høytaleranlegget. Dette var før mobiltelefonens tidsalder; ”Robert Persson må ringe Geir Matthiasen omgående”! Geir var DK-formann, og hadde fått avbud på Apalløkka kl. 1900.

I kjent og suveren stil ble jeg overbevist om at et par raske drosjer og en framskyndet flyavgang fra Flesland ville løse hans til da uløste problem. Det gikk uten dusj og i gjennomsvett dommertøy med taxi til Flesland etter kampen, fortsatt svettedryppende på flyet (med seteraden for meg selv…..), ny taxi til Ammerud og på plass ved sekretariatet i tide til en lett oppvarming.

Savner du dømmingen eller sporten generelt? Eller noen av kollegaene?

Svar: Ikke sporten som sådan, men det sosiale fellesskapet med den gamle garden av dommere. Tre tiår med dommervenner som du hadde et hav av opplevelser med har satt uslettelige spor. Gruppen var så liten at det ble 100-vis av kamper og reiser med de samme. Det var også en ualminnelig utholdende gjeng. Mange av dem var aktive fra jeg kom med i -73 til jeg sluttet som observatør for noen få år siden.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: Det har blitt mer tid til hytte og hus, og ikke minst har jeg fått anledning til å stå mer på ski. Jeg har en årlig 10-dagerstur til Alpene med en gammel kompis i februar/mars som er en høydare, mens dere løper rundt i sluttspillet. Like regelmessig har jeg to uker på Tenerife i november hvert år. Mer fritid har i det hele gitt seg utslag i mye reising. Det hjelper i så møte også at egne barn er ute av huset.

Så lenge knærne samarbeidet ble det regelmessig jogging. Nå holdes kroppen sånn noenlunde i hevd på treningsstudio. Doktor Holmboe, min fastlege, er ikke redd for en og annen syrlig kommentar om corpsus dersom jeg skulle flyte helt ut.

Hva driver du med for tiden?

Svar: Er fortsatt undervisningsinspektør på Brannfjell skole. Har vært det siden slutten av 80-tallet og regner med å holde ut et par år til. Trives fortsatt med skolehverdagen, selv om byråkratiseringen er på vei til å kvele hele den norske skolen. På fritiden har mye tid i det siste gått med til å innrede nytt kjøkken i nyinnflyttet leilighet i Ekebergskrenten. Har igjen fått gangavstand til jobben.

Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?

Svar: Nei.

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Svar: Fløyter ligger fortsatt i diverse skuffer og skap, og en og annen dommertrøye brukes fortsatt til annen trening.

Har du i ettertid bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten, f.eks. et tillitsverv, trener, etc.?

Svar: Jeg får en telefon hvert år fra DK om jeg vil gjenoppta observatørjobben. Det kunne vært morsomt, men blir for tidkrevende. Skulle jeg gjøre det måtte jeg ha fulgt med på et betydelig antall kamper. Det kan ikke gjøres som et "stunt" med et par kamper i sesongen.

Har du barn som på noe tidspunkt har begynt med basketball, enten som dommer eller spiller/trener?

Svar: Min sønn Øyvind var aktiv som spiller fra mini til senior på Høyenhall og Høybråten. På det beste var han så vidt innom uttak til ungdomslandslaget. Han ble også forbundsdommer, og jeg antar vi er den eneste far/sønn konstellasjonen som har dømt elitenivåkamper sammen i Norge.

Jeg husker godt kommentar fra en av laglederne etter vår debutkamp. Han ville ha seg frabedt at Øyvind gikk rundt på banen og smilte som en erfaren dommer! (Hjelp til å bygge opp nye dommere er som kjent ikke lagledernes ansvar…).

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: En fire, fem år siden. Husker ikke hvilken.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Det håper jeg. Jeg har stadig en løs plan om å se en kamp. Fortrinnsvis med en av gamlegutta på parketten.