Hvor er de nå?

Bård Saunes ble forbundsdommer etter det første kurset i 1974, og fikk lisens som internasjonal dommer fem år senere. Han har en OL-kvalifisering som høydepunkt i karrieren, men tok pause fra dømmingen noen år da han var i utlandet. Tilbake i Norge ble det noen sesonger med dømming på nasjonalt nivå igjen, han fikk Gullfløyten i 1998 og en periode var han også med i NBBFs dommerkomite. En eliteseriecoach satte med sin oppførsel punktum for Saunes' videre virksomhet som dommer, og nå er det fullt fokus på utstyr til skip og offshoreinstallasjoner som gjelder. Både jobb og bosted har de siste 16 månedene vært i Italia.

Basketballdommer Bård SaunesNår dømte du sist basketball på nasjonalt nivå? Hvilken tidsperiode var du aktiv på nasjonalt nivå?

Svar: Jeg hadde vel to perioder som dommer, først frem til 1982 da jeg flyttet til Australia, og så en periode fra 1991 da jeg kom hjem igjen. I den første perioden hadde jeg mange oppdrag, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg husker ikke når jeg dømte sist på nasjonalt nivå, men mener det må ha vært sesongen 2001/02. Jeg dømte for det meste i Oslo-området, og da i 1. divisjon herrer og noen 1. divisjon damekamper.

Kan du nevne et eller flere høydepunkt(er) eller en god historie i din tid som forbundsdommer/dommer på nasjonalt nivå, enten for deg personlig eller for sporten/dommerne?

Svar:  Det største oppdraget som internasjonale dommer var vel OL-kvalikken i Lugano, Sveits i 1982, og kampen mellom Italia og Tyskland. Italia vant kampen og gruppen, og tok senere sølv i OL i Moskva i 1984.

Ellers så husker jeg godt flere episoder fra reiser med landslaget; bl.a. at en av våre spillere, forøvrig også tidligere dommer, sparket hull i plastveggen i en hall i Luxemborg da landslaget tapt en svært jevn kamp i sluttsekundet. Landslaget følte at tiden måtte ha vært ute da Luxemborg skåret de avgjørende poengene. Vaktmesteren var ikke blid!

Samme spiller stod forøvrig opp under avsluttningsbanketten i forbindelse med EM-kvalikken på Jersey og skjelte ut arrangøren for stor forskjellsbehandling av lagene. Selv om talen var ubehagelig, var den meget berettighet.

Savner du dømmingen eller sporten generelt?

Svar: Nei, jeg kan ikke si at jeg savner dømmingen, men jeg savner kontakten med alle de hyggelige menneskene som jeg ble kjent med. Spesielt savner jeg mange spillere som jeg var oppriktig glad i, noe som jeg tror var gjensidig. Jeg vet i alle fall at mange spillere ble glade når jeg dukket opp i hallen. Selv om vi ”kriget” ute på banen, så gikk vi på fest sammen om kvelden. Miljøet var ikke større en det.

Ellers vil jeg få nevne Stein Evju, som var vår dommerguru på den tiden jeg begynte å dømme. En flott mann både på og utenfor banen, og en meget god dommer som var rakrygget i alt han foretok seg.

Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?

Svar: Etter at jeg mistet min kone i 2003, har jeg hatt en svært rastløs tilværelse med bl.a flere jobber. For tiden jobber jeg i Italia med salg av kraner for montering på skip og offshoreinstallasjoner. Jeg har nå vært her i 16 måneder, og trives godt med det. Jeg reiser hjem 4 ganger i året, og bor da hos mine foreldre på Nesøya. I fritiden trener jeg 3 ganger i uka på et lokalt treningssenter. Det er enda viktigere å holde seg i form ettersom man eldes.

Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?

Svar: Nei, jeg har ikke vurdert å begynne som dommer igjen. Etter å ha blitt kjeftet huden full av en coach for et av Eliteserielagene i en treningskamp en sen lørdagskveld, innså jeg at min tid var forbi; både fordi jeg var blitt for dårlig og fordi jeg er blitt for gammel til å ta i mot kjeft. Og kan du ikke ta i mot kjeft, da har du ingen ting å gjøre som dommer uansett idrett.

Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?

Svar: Nei, jeg tror nok at alt utstyret ligger hjemme et sted, og jeg finner det nok om jeg leter.

Har du i ettertid bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten, f.eks. et tillitsverv, trener, etc.?

Svar: Nei, jeg har ikke bidratt i noen grad i ettertid. Selv om mine intensjoner om å bidra er gode, har jeg det dessverre bare i kjeften. Jeg klarer ikke å omsette ord til handlinger. Jeg tror det skyldes at jeg brant meg ut de årene på gymnaset da jeg var seriesekretær i Oslo og Akershus basketballkrets. Etter den tid har jeg ikke klart å engasjere meg igjen, og det synes jeg er synd. Da vi begynte med basketball hadde vi ingen foreldregenerasjon til å støtte oss, og mitt håp har alltid vært at min generasjon skulle bli den støttende foreldregenerasjonen. Derfor er jeg litt skuffet er mitt manglende engasjement.

Har du barn som på noe tidspunkt har begynt med basketball, enten som dommer eller spiller/trener?

Svar: Ja, jeg har en sønn, Anders, som var aktiv opp til og med juniornivået. Han var vel med på et par juniorlandslagssamlinger, men ble utbrent på grunn av overtrening og måtte derfor gi seg. Han prøvde seg også litt som dommer da han var yngre og fikk vel noen positive tilbakemeldinger. Men da han ikke liker å fortelle folk hva de skal gjøre, ga han seg som kretsdommeraspirant veldig fort.

Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?

Svar: Den siste jeg så var Hornets mot Timberwolves i New Orleans i begynnelsen av desember i år. Jeg var i New Orleans i forbindelse med en utstilling, og benyttet derfor anledningen til å se min første NBA-kamp. Nasjonalt kan jeg ikke huske den siste kampen jeg så. Det siste kampen var vel kanskje som dommer i den treningskampen på en sen lørdagskveld. Da hadde jeg fått nok.

Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?

Svar: Nei, det tror jeg nok ikke om ikke noen ”drar” meg med i en hall. Jeg er ikke lenger særlig opptatt av basketball, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Fotball var alltid min idrett. Basketballdømming var noe jeg begynte med for å ha noe å gjøre i vintersesongen, og fordi vi manglet dommere på den tiden.