Stein Evju var med i arbeidet bak stiftelsen av NBBF i 1968, og har i ettertid hatt et stort antall verv både der og i klubbsammenheng. Men det er som internasjonal dommer fra 1968, formann i DK , instruktør på forbundsdommerkurs fram til 1984, samt sin innsats på banen i over 400 toppseriekamper, at Evju har markert seg som den mest sentrale personligheten innenfor dommermiljøet siden den spede starten. Han ble invitert til å dømme den svenske SM-finalen i 1969, var med på FIBAs dommerkurs som eksaminator fra 1975, og var i praksis den som hadde ansvaret for spilleregler og tolkninger i Norge i en årrekke. Sesongen 86/87 var hans siste på nasjonalt nivå, totalt ble det nesten 1000 kamper på Evju før han ga seg. I dag er han professor på Institutt for Privatrett, Universitetet i Oslo, men har ikke vært aktiv på noen basketfronter på mange år.
Når dømte du sist basketball på nasjonalt nivå? Hvilken tidsperiode var du aktiv på nasjonalt nivå?
Svar: De første førstedivisjons- og NM-kampene dømte jeg 1967 og 1968. Siste sesong jeg dømte hovedserie/nasjonalt nivå var sesongen 1986-87. Sesongen 1987-88 dømte jeg et par internasjonale kamper, men var ellers bare aktiv i lavere divisjoner og offisielle turneringer til og med sesongen 1991-92, som var min siste. Gjennom førstedivisjon/hovedserie først og fremst, dømte jeg de steder som var å dømme på den tid, fra Oslo til Bergen og fra Kristiansand til Trondheim og Tromsø.
Kan du nevne et eller flere høydepunkt(er) eller en god historie i din tid som forbundsdommer/dommer på nasjonalt nivå, enten for deg personlig eller for sporten/dommerne?
Svar: Det kan være så mangt for egen del, fra EuropaCup-kamper m.v. til landskamp nr. 50 og ulike begivenheter her hjemme. Jeg var også landslagstrener i perioder, for damer 1969-1973. Den største begivenheten da var utvilsomt damelagets første seier overhodet, over England (46 – 38, i Plymouth) 8. januar 1973.
Av de mer minneverdige dommerreiser kan jeg peke på en kvartfinale i EuropaCup’en (damer) i Poznąn i januar 1980. Det var året med mer sne i sentral-Europa enn i manns minne. Det gikk ikke fly og var for sent for tog. Bilturen på 45 mil fra Poznąn til Warsawa fra midnatt til tidlig morgen, i streng kulde og i baksetet på en liten Lada med en langbent finsk kollega, er ikke til å glemme, dog uten det minste ønske om gjentagelse.
Savner du dømmingen eller sporten generelt? Er det noen meddommere, spillere eller coacher du husker spesielt godt?
Svar: Nei, jeg savner ikke dømmingen, og heller ikke sporten i nevneverdig grad. Det henger sammen med svaret på neste spørsmål.
Det er mer enn mange som henger fast i erindringen. Ingen fra ”urtiden” kan unngå å huske Rasmus Johannessen, Jan Petter Hansen, Leif Bråten, Knut Myhre, Johan Foss (Johan Chr. B. Foss), eller Trygve Woxen – uten at noen sammenligning mellom dem er tilsiktet.
Senere hen er det så mange at jeg må ty til vendingen ”ingen nevnt, ingen glemt”. Da unngår jeg dessuten å utsette meg for injurieanklager ved å fortelle historier.
Men noen av urtidens dommerkolleger vil utvilsomt huske denne Evju som en temmelig uregjerlig type lagleder som de hadde sin fulle hyre med å holde styr på. Diskusjonen om hvor grensene skulle gå i min sesong som trener for flere lag i Bærum BBK, 1966-67, kom på den måten til å bli et incentiv til å ta det første dommerkurset som bød seg, slik at jeg skulle kunne hanskes med det som måtte komme.
En annen, ganske prosaisk, men likevel minneverdig begivenhet, kan være et av mine flerfoldige sammenstøt med Ullerns Bjørn Rossow. (Ca. 2.08 og rimelig kraftig, for dem som ikke måtte ha opplevet ham). Denne gangen var sammenstøtet mer enn billedlig. Det var trangt under den ene kurven i Hovseterhallen, ikke mye plass til å rygge. Da Bjørn på et løp mot kurven fortsatte rett frem, ble kollisjonen rimelig kraftig. Det som gjorde det vanskeligst å gjenoppta kampen, var det å få gjenopprettet brillene mine til en tilstand der de ville henge og fungere som de skulle. Ømheten i nesen og andre deler av meg var mindre problematisk, men forble følbar ut over kampdagen.
Få vet kanskje ikke at du utarbeidet den første oversettelsen av de internasjonale spillereglene, og var toneangivende i arbeidet med lover og regelverk i forkant av NBBFs stiftelse. Kan du fortelle litt om dette?
I denne sammenhengen kan det vært grunn til å nevne spesielt Leif Bråten, Knut Myhre og Johan Foss. I 1967 arbeidet jeg sammen med dem med å utvikle de forskjellige regelverkene som trengtes for stiftelsen av Norges Basketballforbund, inntil høsten 1967 da jeg reiste utenlands. Efter forbundsstiftelsen var jeg medlem av den første DK/NBBF (med Bråten og Myhre) fra 28. januar 1968 til jeg overtok som komitéformann 13. september 1969.
Sommeren 1968 tilbragte jeg forøvrig med å utarbeide de første regeltolkningene på norsk, som så ble diskutert i komitéen samme høst. Jeg oversatte også spillereglene til norsk denne sommeren, og utarbeidet ”Dommerkomiteens instruks for funksjonærer”. Heftet med spilleregler og instruks kom i første utgave i 1969, og jeg reviderte og oppdaterte samtlige senere utgaver til og med 6. utgave, 1987. I perioden 1968-1980 utarbeidet jeg også et dusin større eller mindre regeltolkningsrundskriv som ble gitt ut av NBBF.
Efter egen FIBA-eksamen i 1968 var jeg med på FIBAs tolknings- og eksaminasjonskonferanser i 1970, 1971, 1975, 1976, 1977, 1978 og 1979, og fungerte som eksaminator fra 1975.
Hva har du drevet med siden du la opp som basketballdommer?
Svar: Jeg ble utnevnt til formann for spesialdomstolen i Arbeidsretten høsten 1984, og hadde denne stillingen til jeg gikk av i 2000. Arbeidet i domstolen ble efterhvert så krevende at det var umulig å kombinere med en aktiv dommerkarriére på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Derfor trappet jeg ned og la efterhvert opp da egne barn ble så gamle at de forlot redet eller gav seg med basket.
Hva driver du med for tiden?
Svar: Efter 2000 har jeg vendt tilbake til akademia, hvor jeg var før jeg gikk til domstolen, og er nu professor i arbeidsrett ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jeg har også i mange år vært aktivt engasjert i internasjonalt arbeid på mitt fagområde, og med sosiale og økonomiske menneskerettigheter spesielt gjennom verv i Europarådets MR-system.
Har du på noe tidspunkt vurdert å begynne å dømme basketball igjen, eller kanskje en annen idrett?
Svar: Nei. Grunnen gir seg selv ut fra det jeg har svart ovenfor. Hverken døgnet eller uken har mange nok timer for slikt.
Har du kastet/brent alt dommertøy og fløyter, eller finnes det noe igjen langt der inne i skapet eller på loftet?
Svar: Mye har nok blitt dumpet gjennom flytting og ganske enkelt fordi utviklingen har ført til at ting er blitt for smått. Men noen rester finnes visst, så som NBU-jakken og noen fløyter.
Har du i ettertid bidratt, eller kommer du til å bidra, med noe annet arbeid innenfor basketballsporten, f.eks. et tillitsverv, trener, etc.?
Svar: Eftertid? Jeg hadde vel gjort meg ferdig med det meste da jeg sluttet som dommer i 1992.
Jeg var medlem/formann i DK fra 1968 til 9. sept 1972, formann Lovkomiten derfra til 15. feb 1976, så igjen formann i DK til jeg overtok som forbundsformann feb. 1976 – feb 1977, så atter formann i DK til 15. juni 1978, medlem i DK til febr. 1982 (til i 1986), og derfra formann i Appellkomitéen til 1990 eller -92 (husker ikke helt). Fra 1990 til 1994 var jeg formann i Norges Idrettsforbunds Appellutvalg. Ved NBBFs 25 års jubileum fikk jeg forbundets hederstegn, og på et eller annet tidspunkt fikk jeg også ”Gullfløyten". Jeg er også æresmedlem i NBU.
På klubbsiden var jeg styremedlem/sekretær i Bærum BBK 1965-66, var medstifter av Eikeli BBK i mars 1971 og klubbens første formann til juni 1975. I 1975 stiftet jeg av praktiske grunner Basketball(dommer)klubben Lauget, som jeg holdt liv i til 1980, og samtidig i 1975 stiftet jeg NBU, hvor jeg var president inntil jeg ”overleverte” Unionen til Geir Matthiasen i september 1987.
Jeg deltok i stiftelsen (fusjonen) av EB-85 og satt i styret fra starten (8. mai 1985) til 1989. Efter dette bistod jeg bare litt uformelt et par års tid før jeg trakk meg helt ut.
På trenersiden startet jeg med Asker BCs damelag første halvår 1966, og var samtidig trener for Oslos bylag (D-H), en forløper for landslagene. 1966-67 trente jeg fire lag i Bærum BBK, i 1967 også herrelandslaget. I 1969 var jeg assisterende trener/lagleder for damelandslaget (under Leif Bråten) og overtok alene fra 1970 tom. 1973. I sesongen 1971-72 var jeg trener/lagleder for Bærum BBK damer og vant NM med dette laget i 1972. I 1984-87 var jeg med som trener og hjelpetrener for endel yngre lag i EB-85.
Da kan det vel sies slik at da jeg gikk av som leder av NIFs Appellutvalg i 1994, gikk jeg av med ”pensjon”. Da hadde jeg vært sterkt involvert på mange plan i mer enn 30 år (fra organiseringen av skolelag i 1962/63 til de første skoleseriene i Oslo/Akershus). Jeg tenkte nok som så at jeg har gjort mitt, og tiden strekker ikke til for slike fritidsaktiviteter lenger. Det har også vært virkeligheten.
Har du barn som på noe tidspunkt har begynt med basketball, enten som dommer eller spiller/trener?
Svar: Jeg møtte hun som ble min kone, Eva Orvei (Evju), gjennom basket’en, først i Blindernhallen under NIFs prøveserier våren 1965. Eva ble norgesmester åtte ganger med Bærum BBK og har 21 landskamper – samtlige fra 1967 til utgangen av 1972. Hun var senere aktivt med i Oslo Basketballkrets, bl.a. som nestleder og fung. leder, i mange år frem til 1996-97.
Våre tre barn ble aktive i basket alle sammen, først og fremst som spillere på yngre lag i EB-85. Cecilie (1973) og Marianne (1975) var med på juniorlaget som i sin tid vant bronse i Junior-NM. Begge fortsatte endel under studietid i Trondheim. Frederik (1977) spilte aktivt og var også dommer til høsten 1995, og tok opp spilleraktiviteten igjen efter noen studieår; han er fortsatt aktiv.
Hvor lenge er det siden du så en basketballkamp ”live”? Hvor var dette? Hvilken kamp?
Svar: Det er lenge siden. En NM-finale i Rykkinnhallen mellom Bærums Verk og Tromsø.
Kommer du til å se en basketballkamp på nasjonalt eller internasjonalt nivå denne sesongen, eller kanskje neste?
Svar: Neppe. Med begrenset fritid er det ikke dette som har prioritet, så det måtte i tilfelle bli som resultat av en tilfeldighet eller et sterkt påtrykk utenfra.
Fakta:
|
|
Alder: | 63 |
Antall sesonger: | 25 |
Antall kamper: | 947 (inkl. 75 landsk, 90 int., 424 toppserie) |
Bosted: | Oslo |
Ev. arbeidsgiver/firma: | Inst. for Privatrett, UiO |
Hjemmeside: |