Earl "Yogi" Strom var rappkjefta, hardtslående, nådeløs ærlig og en av de siste store personlighetene blant de gamle NBA-dommerne fra sportens barndom. Han startet som dommer i NBA i 1957 og ga seg i 1990, kun avbrutt av tre sesonger i ABA, og med over 2500 kampers erfaring ble den til tider svært kontroversielle dommeren høyt ansett og respektert av spillere og coacher gjennom mange år. Strom døde av kreft i 1994, og ett år etter hans død ble han som en av få dommere gjennom tidene valgt inn i "Naismith Memorial Basketball Hall of Fame". Av mange regnes han fortsatt som den største dommeren i NBA gjennom tidene.
Med sitt doble fløytesignal og sterke innlevelse var Earl Strom kjent som "The Pied Piper" blant spillere og coacher og NBA. I løpet av sin karriere dømte han 2400 grunnseriekamper, 295 sluttspillkamper, 7 All-Star kamper og solide 29 NBA- eller ABA-finaler.
Norm Drucker (v.) og Earl Strom, 1962Strom startet sin dommerkarriere nærmest ved en tilfeldighet etter at han som klagende spiller ble oppfordret av en dommer til å vurdere karriereskifte. Ifølge dommeren var han ikke mye til spiller likevel, men hadde det desto mer i kjeften, så dømming burde kanskje være en bedre ide.
Og unge Strom bestemte seg for dette og dømte 9 år på High School nivå og 3 år collegebasket i East Coast Athletic Conference. Da NBA sesongen 57/58 startet ble han invitert med av daværende supervisor of officials, Jocko Collins, og kom kjapt inn under vingene til de erfarne dommerne Mendy Rudolph, Norm Drucker og Sid Borgia.
Allerede i sin tredje sesong fikk han sluttspillkamper, noe som var svært uvanlig på den tiden, og sammen med Mendy Rudolph ble han historisk året etter da Boston Celtics møtte St. Louis Hawks i 1961 NBA Finals. Det er den eneste gangen i NBAs historie at det samme dommerparet har dømt samtlige kamper i en finalerunde.
Earl Strom var også med i en annen historisk finalerunde, nemlig i den syvende og avgjørende finalen mellom Boston Celtics og Philadelphia 76ers i 1965. Med fem sekunder igjen av kampen lå 76ers ned 110-109 etter at Wilt Chamberlain hadde scoret 6 poeng på rad, og Hal Greer hadde ballen til innkast fra siden da legendariske John Havlicek snappet pasningen som førte til det historiske opptaket der Johnny Most skrek med sin hese og karakteristiske stemme: "Havlicek stole the ball! It's all over! Havlicek stole the ball!". Og dermed var Boston Celtics mestere!
NBA-dommer Earl StromDet mange ikke er klar over er at Earl Strom, som dømte både denne og de fleste avgjørende 7. finaler på denne tiden, hadde dømt hele kampen med den ene hånden bandasjert. Han hadde nemlig brukket hånden kvelden før da han hadde slått til en tilskuer som hadde kommet inn på banen for å klage på dømmingen. Og nettopp slike hendelser preget litt av Earl Stroms virksomhet som dommer i NBAs tidlige dager.
En rekke kontroversielle situasjoner satte nemlig sitt preg på historien om Earl Strom. Blant annet sørget Strom for at en coach for første og eneste gang ble kastet ut av en All-Star kamp. I 1967 ble nemlig legendariske Red Auerbach utvist av nettopp Earl Strom. Og ved flere anledninger var Strom i håndgemeng med publikummere som ble for nærgående. Strom har også kastet ut maskoter som har gjort narr av ham eller hans kollegaer.
Men positive og morsomme hendelser finnes også, som da han i 1989 dømte den siste kampen til Kareem Abdul-Jabbar og sørget for å gi ham matchballen og et skikkelig håndtrykk til avskjed i garderoben etter kampen. Eller i 1982 da coachen til Utah Jazz, Frank Layden, desperat forsøkte å få en teknisk foul fordi laget hans spilte så dårlig. All mulige forsøk på bannskap og usakligheter prellet av på Earl som etter en stund svarte: "I know what you're trying to do, Frank, but if I've got to stay out here and watch this shit, so do you"!
Ettersom det var dårlige lønninger og ingen pensjonsplaner i NBA, lot Earl seg i 1968 friste over til ABA som hadde startet opp to år tidligere. Der ble det en årslønn på $25.000,- i tillegg til forsikringer og pensjonsopplegg, og resultatet av det arbeidet Strom og hans 3 kollegaer John Vanak, Norm Drucker og Joe Gushue gjorde her, førte til at også NBA måtte endre drastisk på sine lønnsbetingelser.
Earl Strom i ABAEtter tre år ville Earl tilbake til NBA, både lønn og publikumstall fristet mer, og etter å ha diskutert betingelsene med supervisor of officials John Nucatola, inngikk de en muntlig avtale over et håndtrykk. Men det skulle gå lang tid før NBA fulgte opp sin egen avtale, og sesongen 1972/73 ble det lite dømming på Strom. Når NBA ble truet med rettsak ble det orden i saken, og Earl Strom var tilbake for full ved starten av sesongen 1973/74. Dommergruppen bestod da av 20 dommere.
Under sluttspillet i 1977 gikk 24 av dommerne i streik, og det var kun Strom og Richie Powers som valgte å forbli på jobb. Strom mente at kontrakten måtte holdes og at streik ikke burde brukes før etter sesongen. Etter 15 dager var streiken over og lønnsbetingelsene forbedret, men det hadde gått så langt at Strom fikk dødstrusler ringt til hallene der han dømte.
Det var ikke bare publikummere som fikk merke Earls sterke argumenter. På midten av 70-tallet dømte han en kamp melom 76ers og Nets sammen med Dick Bavetta, nå en av superveteranene i NBA, og mot slutten av kampen blåste Earl for et eller annet mot Nets og 76ers hadde vunnet kampen. Da kom Bavetta løpende fra den andre siden av banen og ville ha en foul på 76ers' George McGinnis. Strom kunne ikke tro sine egne øyer og spurte om han virkelig mente å overprøve hans avgjørelse. Bavetta stod på sitt, og Nets vant kampen.
Da spillerne var på vei ut av hallen fløy dørene til dommergarderoben opp og ut vaklet Bavetta med dommerskjorta i filler, blått øye og på full fart bort fra en illsint meddommer Strom som med sterke amerikanske ord ga uttrykk for at det skulle være siste gang noen skulle gjøre om på hans avgjørelser. Det var det nok også.
Slik vi husker ham: Earl Strom i aksjon i karakteristisk stilPå slutten av hans karriere gjennomførte USAToday i 1989/90 en spørreundersøkelse på beste spiller, coach og dommer i NBA, og Strom fikk majoriteten av stemmene som NBAs beste dommer. Han ble også valgt til "Beste dommer" i en avstemning der toppdommere fra Baseball, Football og Hockey var med.
Earl Stroms siste kamp var finale 4 i NBA Finals mellom Detroit Pistons og Portland Trialblazers, 12. juni 1990. Earl viftet bort et tre-poengsforsøk fra Danny Young som ville ha kunne sendt kampen til ekstraomganger, i følge alle tilstedeværende en soleklar korrekt avgjørelse.
Etter at han ga seg som dommer prøvde Earl seg litt som TV-kommentator, og skrev også den meget lesverdige boken "Calling the Shots: My Five Decades in the NBA". Han deltok også ved enkelte veldedighetsarrangement.
Like før han døde skrev han en spalte i Chicago Sun-Times, og det var da underlige grammatikkfeil begynte å dukke opp at han ble undersøkt og fikk konstatert svulst i hjernen. Operasjonen gikk bra, men svulsten hadde allerede gjort stor skade, og livet var ikke til å redde.
Earl Strom døde 10. juli 1994, knappe 66 år gammel, og etterlot seg kona Yvonne og fem barn.
If there's one official who can't be intimidated or influenced by players, coaches, and fans, it's Earl Strom. The thing I respect him for, aside from being a very good official, is that you can get hot with him one night and have a few words, yet the next time you get him working your team he's ready to start fresh. No grudges or antagonism from him.
—Lenny Wilkens, Hall of Fame player and coach